Det er med skrekkblandet fryd jeg ser traileren for Sandman-serien på Netflix. I over 20 år har det vært snakk om å filmatisere tegneserien- hver gang har man gitt opp i forsøket. Men nå i august 2022 skjer det endelig. Forfatteren Neil Gaiman selv er entusiastisk og dypt involvert, og det lover godt. Samtidig nages jeg av forestillingene om hvor feil dette kan bli.
Bilde: sandman
Jeg har vært borti mange filmatiseringer av bøker jeg elsker. Noen gode, noen helt greie og noen så dårlige at jeg straks må skynde meg å lese boka igjen for å vaske bort det jeg nettopp har sett. Hvorfor føles det annerledes denne gangen?
Svaret på det er nok at Sandman er langt mer enn en historie for meg. Kanskje har det å gjøre med at fortellingene om Sandman åpnet helt nye måter å forstå historier på for meg. Tekstene ga ikke ved dørene, illustrasjonene spente fra vakre til heslige, og innholdet kunne ofte være groteskt, skremmende eller urovekkende. Likevel snakket de til deler av meg som jeg ikke hadde hatt mye kontakt med tidligere.
Først når jeg leste Sandman gikk det opp for meg at alt trenger ikke være perfekt eller vakkert for å treffe sjela di. At du ikke trenger å forstå teksten for å føle deg truffet. At ting ikke trenger å være lystige for at du skal smile. Og at det mest skremmende av alt ofte presenteres i en pen pakke.
Sandman er en serie jeg har hatt med meg siden jeg leste den første gang i 1997. Vi har blitt eldre sammen. Og jeg ser at serien lever nesten sitt eget liv i samspill med meg. Noe forstår jeg bedre nå enn da jeg leste den første gang, noe opplever jeg annerledes enn forrige gang jeg leste den. Å vende tilbake til Sandman er å som å møte en gammel venn, og stadig oppdage at det du trodde du visste kan være litt annerledes enn du trodde. Jeg ser for meg scener som ikke finnes i bøkene, og har glemt scener som jeg burde husket. Jeg får stadig nye helter, skjønner nye referanser og grøsser av nye ting.
Med Netflix-serien vil nye fans finne sin vei og mening i dette universet. Sannsynligvis vil den være helt annerledes enn min. Og den vil være helt riktig for hver især.
Tegneserien kan kjøpes i butikk eller lånes på biblioteket.
Orker du ikke vente, har Nasjonalbiblioteket digitalisert flere, her er første bok.
Ragnhild Malfang, Lillestrømbibliotekene
Sandman er et av de verkene som virker uforståelig i sin skala og kompleksitet, selv lenge etter sin skapelse. Der mange andre historier er som vakre bygninger, smart utformet med fine detaljer og effektiv struktur, så er Sandman mer som et gigantisk tre som virker til å ha vokst av seg selv på en måte som vanskelig lar seg forklare. Historien er organisk, og slik som alle store tre, så foregår det like mye under overflaten som over. Sandmans røtter er lange og dype, og å falle for Sandman er å oppdage mange andre dører som man også kan utforske om man vil, ikke bare hovedhistorien. Verket har allerede oppnådd en velfortjent status, men jeg tror at etter hvert som årene går, vil det bare bli ennå mer tydelig hvor unikt det er.
Sandman var det man kaller på godt norsk: En spillendrer! En tegneserie der mange ulike, men alle dyktige, tegnere tolket en lang og episk fantasyhistorie, ført i pennen av Neil Gaiman. Verket trekker tråder fra filosofihistorien på den ene siden, til horrorsjangeren på den andre, og alt gjøres med forbilledlig stil, snert og visdom. Min absolutte favoritthistorie – av så utrolig mange – er den fra Endless night der Milo Manaras strek tolker historien om Desire. Sjelden har en strek og en hovedperson stått bedre sammen! Jeg gleder meg som en unge til tv-serien setter i gang
«Det er viktig å ha et lager av Paracet og plaster for sjela også, en magikilde man kan vende tilbake til og drikke fra når man av og til uunngåelig går tom. Jeg har et stort sånt «medisinskap». Fullt av musikk, selvfølgelig, men også av tegneserier, film og bøker. En ikke uvesentlig del av disse er laget av Neil Gaiman. Han tok pusten fra meg på nittitallet med Sandman og Books of magic, og har aldri sluttet med det siden.» Sitat fra leder til Nemi, gjengitt med tillatelse
For meg er Sandman-universet kanskje det beste eksempelet på grensesprengande verdsbygging. Gaiman låner frå og koplar saman eit samansurium av inspirasjonskjelder, og då eg først las teikneseriane var eg utruleg fascinert over korleis han fletta det heile saman til noko magisk og fantastisk, men samtidig filosofisk og menneskeleg. Berre ideen om dei Evige og korleis dei vandra gjennom verdshistoria drog meg tilbake gong på gong, og eg gleder meg til å møta Dream, Death og resten av familien igjen på skjermen.
Hva er viktig for unge der de bor? Er det forskjell på hva som er viktig hvis du bor i bygd eller by, blokk eller enebolig?
Ønsker du å få med deg hva som skjer på biblioteket hjemmefra? Fra januar til og med mars arrangerer Lillestrømbibliotekene tilbudet «BibliotekTV».
Endelig er det desember, og vi i Lillestrømbibliotekene gleder oss til jul! Det blir tidenes første jul på Lillestrøm bibliotek, og det skal feires med dere! Vi håper du vil ta turen innom biblioteket i desember, enten det er for å se på juletreet, pugge til eksamen, lese avis, se juleteater eller låne en gobok til juleferien.
Lillestrømbibliotekene har gleden av å annonsere at Åsne Seierstad den 23.11 kommer til Lillestrøm for å snakke om sin nyeste utgivelse, "Afghanerne". Samtalen blir ledet av redaktør Cathrine Sandnes.
For å låne bøker eller andre medier på Lillestrømbibliotekene må du ha kort og PIN-kode. Men visste du at du kan bruke det samme kortet på alle bibliotekene i kommunen?
Lillestrøm bibliotek er åpent, og vi ønsker å takke hver og én av dere som deltok og gjorde åpningsuka til en fest. Nå er alle seks bibliotekene, Fetsund, Frogner, Lillestrøm, Skedsmokorset, Strømmen og Sørumsand åpne igjen, og vi ønsker dere velkommen tilbake til bibliotekene deres.
17. august skjer det. Den årlige skolestartdagen. Etter en lang og deilig sommerferie er det tilbake til tørre fag og lekser. Men også gode venner, nye utfordringer og spennende møter. Kanskje skal man i tillegg begynne på ny skole, i ny klasse eller få en ny klassekamerat?
Hilde S. Pallandino har reist og bodd verden rundt. Men det er på gåturer i skogene og elveområdet rundt Sørumsand og Fetsund hun har tenkt ut plott og struktur i krimboka Den som frykter snøen. Området ser idyllisk ut, men har satt i gang tanker som førte til en svært spennende fortelling.
