Norske hytter står ubrukt mer enn 300 dager av året, men likevel bygges det stadig nye hytter. Hvordan bør hyttepolitikken være i fremtiden? Hvordan skal vi bedre utnytte hyttene våre? Og trenger vi i det hele tatt flere?
Bilde: Debatt | Trenger vi egentlig flere hytter?
Norske hytter står ubrukt mer enn 300 dager av året, men likevel bygges det stadig nye hytter. Hvordan bør hyttepolitikken være i fremtiden? Hvordan skal vi bedre utnytte hyttene våre? Og trenger vi i det hele tatt flere?
En hytte, fra den gamle hytta liggende for seg til den moderne fritidsboligen som ligger i stadig større byggefelt. Disse byggene brukes forskjellig. Mens fritidsboligen i de store feltene som et gjennomsnitt brukes rundt 100 dager i året, brukes den enkle hytta vesentlig mindre.
I fjellregionene har fritidsboligutviklingen vært den viktigste og stedvis eneste vekstimpulsen for næringslivet i mange kommuner. Utbygging skjer etter plan- og bygningsloven som er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og det er den enkelte kommune som forestår planleggingen innenfor gitte statlige rammer, og med regionale og statlige aktørers mulighet for å stoppe planer etter innsigelser. De vel 450.000 byggene står på areal utenfor byer og tettsteder, og bruker utmarksareal, gjerne der det ikke er bebygd fra før. Bør politikken stimulere til denne type næring, eller søke å bremse eller omstille den; eventuelt hvorfor, hvordan og til hva?
Mandag 4. mars inviterer Lillestrøm bibliotek til hyttedebatt. Samtalen ledes av Tor Arnesen, Forsker ved Østlandsforskning.
Gratis inngang | BOOK BILLETTER HER
I PANELET: Marianne Tveito (hytteansvarlig i Inatur), Øystein Sjølie (Høgskolelektor i økonomi ved Høgskolen i Innlandet), Dag Terje Klarp Solvang - (Generalsekretær, Den Norske Turistforening), Richard Taraldsen (daglig leder i Destinasjon Hemsedal) og Pernille Hansen (nestleder i Naturvernforbundet).
Opptaket er ikke lenger tilgjengelig.
