I årenes løp har Ragnhild skrevet hundrevis av søknader. Hun har fått mange nei, men også veldige mange ja. Det nyter vi alle godt av.
Hvor avhengig er Lillestrømbibliotekene av å få inn disse midlene for å kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå?
I forhold til mange andre bibliotek har Lillestrømbibliotekene lagt en stor pott av sine driftsmidler til arrangementer og aktiviteter. Men for å kunne skape arrangementsserier, kontinuitet og sette sammen program på best mulig måte er vi avhengige av eksterne midler i tillegg.
Hvilke ringvirkninger ser du det kommer ut av ulike prosjekt du har søkt penger til?
Prosjektmidlene har bidratt til å etablere særlig biblioteket i Lillestrøm som et levende sted for formidling av all form for kultur. Ved å søke prosjektmidler henter vi også stadig fram elementer i bibliotekdriften vi ønsker å gjøre bedre, teste ut nye måter å jobbe med problemstillinger på og nye fokusområder. Vi har ambisjoner om å gjøre tjenestene vår bedre- og gi flere innbyggere et tilbud som de kan nyttiggjøre seg. Prosjektmidler gir også biblioteket muligheten til å gå inn i samarbeid med lag, foreninger og organisasjoner i lokalmiljøet.
Klarer du å trekke fram noen prosjekt du har vært spesielt glad for å ha fått gjennomført?
Hjertet banker ekstra der vi er med på å forbedre andres liv. Et slikt prosjekt var digital opplæring ev eldre der våre oppsøkende bibliotekarer dro hjem til eldre og lærte de opp i å bruke nettbrett for å kunne blant annet delta på digitale arrangementer- et behov som ble avdekket under covid. Eller Fredscafeer der vi er med på å sette fokus på glemte konflikter sammen med lag og foreninger bestående av innbyggere som har kjent konfliktene på kroppen. Eller podcastserien Verdt å snakke om der vi nylig både har snakket om æreskultur og ungdomskriminalitet.
Hvilke prosjekter holder du på med nå?
Det største er Nordisk barnebokkonferanse i september, der vi har overtatt ansvaret etter Sølvberget. Her blir det satt fokus på nordisk barne- og ungdomslitteratur. Vi trenger at barn og unge har tilgang på litteratur som både gir informasjon og som oppfordrer til å tenke selv. Vi løfter også fram lokalhistorie på nye måter, og jeg gleder meg blant annet til lokalhistorisk manga-tegnekurs- det tror jeg blir helt fantastisk! Ikke minst skal bibliotekene i gang med mer fokus på forskningsformidling.
Hva er hemmeligheten bak en god søknad?
En søknad bør springe ut av et behov man har. Så gjelder det å tørre å tenke stort. Hva ville vært den optimale løsningen? Og hva vil det koste? Det er viktig å være konkret på hva man ønsker å oppnå, ha samarbeidspartnere og en ide om hvordan du skal sette i gang. Flere av de beste prosjektene har gått grusomt galt, så da må man tenke nytt og legge om kursen. Det er mye å lære av å prøve på nytt fra en annen vinkel. Jeg er veldig glad i å se på mulighetene for å sette elementer i sammenheng og å tenke på tvers, og søker da gjerne fra flere ulike kilder for å virkeliggjøre prosjektideer. Ofte styrker det søknaden at man søker fra flere steder.
Har du en drøm som bare venter på den perfekte prosjektutlysningen?
Det er ingen mangel på ideer og drømmer: Litteraturfestival på og ved Glomma med ro-inn forfattersamtaler, soloppgangspoesi og kveldskrim - alt med lokalhistorien som bakteppe. Lesenatt i Skedsmohallen med hundrevis av barn tett i tett med sovepose, lommelykt og tillatelse til å lese til de slokner får tærne til å krølle seg. Men det jeg håper aller mest på, er å få positivt svar på søknaden om å gjøre våre arrangementer mer inkluderende. Her har vi søkt om penger for å kunne teste ut ulike løsninger og tiltak for at våre tilbud skal kunne brukes av enda flere innbyggere, uavhengig av funksjonsgrad.