Jeg har lest flere gode bøker, men det er én av dem som har gjort sterkt inntrykk på meg og som sitter i kroppen fremdeles. Det er "Shuggie Bain" av Douglas Stuart. De 400 sidene gikk fort unna. Jeg klarte ikke å legge den fra meg!
Bilde: Anett Kolstad anbefaler Shuggie Bain
Tittel: Shuggie Bain
Forfatter: Douglas Stuart
Sjanger: Oppvekstroman
Anbefalt av Anett Kolstad
Boken handler om en arbeiderklassefamilie med tre barn i Glasgow på 80-tallet. De strever med å klare seg og flytter fra sentrale Glasgow til et strøk i utkanten av byen der det er rimeligere å bo. Faren overbeviser moren om at de vil få det bedre, men han forlater dem ganske snart. Området de har kommet til kalles slummen, og ligger ved en nedlagt kullgruve.
Moren gjør sitt beste for å skape et koselig og rent hjem for de tre barna i de korte periodene hun er edru. Hun forsøker å framstå anstendig og drømmer stadig om en bedre framtid. Det går dårlig, og barna må klare seg selv. De to storesøskene flytter og klarer å komme seg videre, men lille Shuggy blir igjen. Han blir mobbet på skolen, noe som gjør at han slutter å gå dit. En grusom og uforutsigbar hverdag for Shuggy Bain beskrives. Han blir forsømt og det er ingen som hjelper ham. Det gjelder bare å overleve sammen med moren som han er svært glad i og hans eneste holdepunkt. Han prøver å hjelpe henne så godt han kan. Håpløshet og håp går hånd i hånd.
Forfatterens beskrivelser av omgivelser og er så sterke at en kan forestille seg hvordan det lukter og føle hvordan det er. Karakterene er også så inngående beskrevet at du lever deg inn i boka. Det er et driv i boka med beskrivelser av små lysglimt som gir håp i deres tilværelse. Det gjør at du hele tiden håper å komme til et punkt der de klarer å ta seg opp fra avgrunnen, og at Shuggy Bain kommer videre i livet sitt. Boken vekket sterke følelser i meg, og er veldig godt skrevet.
